Vanskelige dager

Jeg fikk i går hint på facebook om jeg hadde sluttet blogge ? Bloggetørke eller ? Det kan man trygt si det har vært den siste uka. Så idag startet jeg i det minste med 2 hyggelige blogger - noe fint skjer det da også i en sort verden.
Jeg sliter med ordene når jeg skal skrive ned dette, og det er jo ikke likt meg. Men for 1 uke siden nærmest datt verden i hodet på meg og andre. Vi i Produksjonen ( på jobben altså ) var innkalt til møte. Og der fikk vi melding om at vi fra 1 desember ikke lenger er ansatte i Conax !!!!
( Før jeg går videre må det sies at vi har jobb, bare et annet sted ) Jeg kan bare snakke for meg selv her på bloggen, men jeg vet at det kom som et digert sjokk for alle oss. Mildt sagt og jeg sliter med mange tanker og vet ikke helt hva jeg skal tro på fremover. Det jeg vet er at jeg føler meg skikkelig lurt av ledelsen her på jobben. Vi har ikke fått noe indikasjoner på hva som ble fortalt oss, jeg syns de i det minste kunne advart oss at det var store forandringer på gang. Selv ikke Torill viste noe inntil dagen før møtet. Jeg har vært ansatt i firma i 14 år og det har vært 14 år som har vært helt topp. Har fått være med på å bygge opp et firma som har tjent masse penger for sine eiere, som har gått fra å være et lite firma som ingen trodde skulle overleve til ett som nå er godt kjent både i inn- og utland. Da jeg startet i 1997 var vi noen og 20 ansatte. Nå er vi vel 200 mer eller mindre. Jeg har hatt arbeidskollegaer som har bidratt til at en arbeidsdag, kveld eller natt har gått stort sett veldig bra. Dårlige dager har vi vel alle. Og har fått være med på å opparbeide denne avdelingen slik den er i dag. Hvor vi var med på prosessen med å finne nytt sted å være, innkjøpt av maskiner, opplæring, utstyre det nye lokalet og sette preg på det. Jeg har vært veldig stolt over arbeidsplassen i alle disse årene. Alt dette skal jeg nå måtte forlate ...... Jeg føler rett og slett stor sorg over at jeg skal forlate firma, jeg klarer nesten ikke tenke tanken uten at tårene står i øynene på meg.
Hva jeg tenker i dag en uke etter ? I går var første dagen tilbake på jobb, jeg har rett og slett ikke klart være her. Syns det er vanskelig å møte de andre som ikke jobber her oppe i 9'nde - orker ikke de medfølende ordene som er sagt i beste hensyn - men de får meg bare til å gråte - igjen. Unngår lunsjen i kantinen av samme grunner.
Hva mer skal man si ?
Men som jeg skrev så har vi jobb. For det Conax har gjort er å selge hele avdelingen med maskin og det hele til et annet firma. Så vi tar i utgangspunktet med pikk og pakk og flytter til nytt sted på Alnabru, nærmere bestemt Økern vel. Har ingen dårlige følelser for at vi skal dit, kjenner folk der fra før av og det er mye som er positivt med den flyttingen. For oss i Gjerdrum får vi bla kortere kjørevei til jobben med mindre kø ! Det er jo alltid veldig bra.
Jeg sliter bare med å glede meg over slike ting, når jeg vet at jeg ikke skal være ansatt her i Conax. Akkurat den tanken er jeg redd tar lengre tid å venne seg til .......