Siste dag i mars - ingen hyggedag ....

Tilbrakte helgen i Bergen jeg. Fløy over på fredag da jeg skulle dømme på NKK Bergen. Lørdag var det juniorhandling for første gang med de nye regler. Nå gjelder det ikke bare å handle hund på en flott måte, de unge skal også ha teoretiske kunnskaper om hund og sin rase. Grudde meg litt da jeg ikke var helt sikker på hvordan det skulle foregå, men jeg kom gjennom og følte det gikk bra. Vel var jeg kanskje litt raus med poengene men klarte allikvel skille de flinkeste og det med et litt "tricky" spørsmål om tenner ! Kun en juniorhandler viste det korrekte svar og hun ble både min beste JK-handler, men også dagens vinner i den store ringen dømt av en annen dommer!

Ellers hadde jeg peset Anne Karin over fjellet. Gipsy har ikke NKK-cert og lørdagens dommer hadde tidligere gikk Gipsy cert, BIR og gruppevinner for 2 år siden. Så jeg utøvde stort press på AK for å få henne til å reise. Og siden Gipsy tok både, cert, cacib og ble Best i Rasen - regner jeg med at hun er veldig GLAD jeg maste på henne *S* Dessverre ble det ingen fremtreden i grupperingen da AK skulle til Tyskland på kurs, avreise søndag !!!
Søndag var det tid for dømming av RR og "prikker" og jeg storkoset meg i ringen. Min BIR-vinnende "prikkedame" ble nr 2 i gruppen så jeg var fornøyd med den innsatsen.

Velfornøyd med helgen kom jeg hjem i går kveld og bra er det at man ikke venter hva som venter rundt neste hjørne ...... Tia hadde ikke vært helt i slaget i helgen og for å være sikker på at det ikke var noen alvorlig tok jeg henne til veterinær i dag. Hun er kraftig innbildt og har en liten lukket livmorbetennelse. Dermed blir det operasjon på henne i morgen og fjerning av livmoren. Regner med at det skal gå helt OK. Samtidig med meg på vet-kontoret var vår gml veterantispe Ono sammen med sine forverter, hun hadde hanglet fælt siden før påske og i dag skulle det sjekkes ordentlig. Det endte på den værst tenkelig måte, vi avlivet Ono der og da !! Røntgenbilde viste store fragmenter i kroppen som mest sannsynligvis er lungekreft ( obduksjonsrapporten vil nok bekrefte det ) og kroppens organer var i ferd med å svikte. Det er like jæv..... hver gang jeg opplever og måtte være med å bestemme at ; nå ender vi et liv. Den endelige avgjørelsen lå hos forvertene som tross alt var dem som har hatt Ono hele tiden. Men de har sett forandringene hos henne og ville ikke at hun skulle lide. Men fælt og skrekkelig trist er det uansett. Ono har gitt oss 4 flotte kull og en mengde flotte enkelt individer som har gikk LeeArmand et godt rykte ( håper jeg ) og hun vil for alltid leve videre i sine etterkommere.