I dag skinner solen som før og det er blitt mildere tempratur. Tove og jeg har vært på besøk hos eldre ektepar vi har kjent i årevis. Og årsaken til at vi ble kjent med dem var at jeg begynte å gå tur med hunden deres Tanja ! Tanja var min store hundevenn i mange år, var ikke mer enn 7 - 8 år da jeg begynte å hente henne etter skoletid. Etterhvert ble det en slik vane at Tanja tok oppstilling ved porten da skoleungene begynte å komme hjem. Da ventet hun på meg ! Så ble det jo til at de som eide henne ble kjent med mine foreldre og det ballet seg på. Vi passet Tanja mens de bla var på ferietur, vi var med dem ut på hytta deres hele familien. Og i fotoalbumet i dag så vi bilde av oss alle + Tanja fra en 17 mai feiring.
Tanja var en stor del av barndommen min og medvirket sterkt til at hundeintressen bare økte og økte. Husker vi pleide gå på ski fra heimen, opp til Mofjellet og en skihytte. Dette gjorde vi gjerne etter skoletid - det var helt vanlig. Det ble jo en del oppoverbakker opp på fjellet og det passet Tanja godt. Men verre ble det da vi skulle ned over og vi hadde alle nedoverbakkene foran oss. Tanja var litt lat av seg og vi kan godt kalle henne kurpulent av kroppsfasong. Men etter mange turer visste hun jo godt hvor alle bakkene var ! Så derfor spurtet hun i forveien når vi nærmet oss lange utforbakker og løp ett stykke ned. Så planet hun sin noget brede kropp MIDT i skiløypa og der satt hun. Det var fordi da visste hun at vi måtte sakke farten eller stoppe opp når vi kom til henne og mistet farten. På den måten rakk hun å holde følge resten av bakken ! *S* Hun var en meget spesiell hund ja ....
Bildet viser Gremlin og Tove tatt bak barneskolen hvor vi gikk. Vi ser et snødekt Mofjell i bakgrunnen og husene i Storgata. Har merket hvor pappa bor og hvor vi altså vokste opp - Tove, Ørjan og jeg.
1 comment:
Post a Comment