Sorg og gleder går virkelig hånd i hånd. Og en "ulykke" kommer sjelden alene sies det og det kan vi skrive under på. Mens vi på den ene siden gleder oss over 9 velskapte valper og et par kommende kull og voksende maver, så slår sorgen oss ut igjen. Denne gangen var det Lily som da ikke lenger er en del av hundefamilien vår.Lily var vår første corgi, vi kjøpte henne sammen med vår venn Maija fra Finland og hun kom til Norge 9 mnd gml. Da kom hun sammen med Orion som hadde vært i Finland et år på "sex-reise" - og nå har vi hans oldebarn nede hos Torill. Både Maija og vi har hatt kull på Lily og snorketrynet Gremlin er hennes datterdatter, så vi har mange etterkommere som kan hedre hennes minne. Lily har ikke vært syk en dag av sitt liv, men forleden dag startet hun blø skikkelig. Hun hadde riktignok løpetid, men dette var mer enn normal bløding. Et besøk hos veterinær avslørte at hun hadde en svulst i kjedeåpning og den satt veldig kinki til. Man trodde kanskje den blødde som følge av løpetid, hormoner og slikt, og at det kunne stabilisere seg når den var over. Men idag var det om mulig enda mere blod på kjøkkengulvet hvor Lily hadde tilbrakt natten og hun var helt klart ikke i form.Lily har de 2 siste årene bodd hos en familie her i bygda som har tatt seg meget bra av henne og det var mor Mari som i dag måtte ta den tunge avgjørelsen om at Lily skulle få slippe. Veterinæren hadde fått sjekket mer opp om diagnosen og sa at det mest sannsynlig var spreding. Så det beste for Lily var og få slippe. Så nå triller tårene igjen , denne gangen for lille bitchen vår som for min del gjorde at jeg tapte mitt hjerte til denne flotte corgirasen. Og hjertet mitt blør for forvertes familiens 3 barn som elsket Lily over alt i verden - det gjør meg faktisk enda tristere.....
No comments:
Post a Comment