Kennel LeeArmand: Den første dagen i Nete sitt videre liv

Ja, det var litt av titel, men så har det vært litt av en natt også. Dette bildet ble tatt av Nete ved 19-tiden i går kveld. Og da var damen frisk og rask. Senere var hun på en liten skogstur og løp som hun pleide.
Kl 22.00 reiser jeg til jobb og kl 00.20 ringer Nikolai; Nete var så rar, hun ville bare være ute og gikk rundt og prøvde kaste opp. På spørsmål om hun hadde stor mave, så var svaret at det så ut som hun hadde spist masse !!! Full panikk !! Jeg ringte Torill og fikk henne til og dra opp og dobbelsjekke. En liten stund senere ( føltes som timer .. ) kom det en sms : ring veterinær ! Mitt værste mareritt var i gang; Nete hadde mavedreining !
På vei fra jobb møtte jeg Torill på Korset hvor planen var og ta Nete videre ut til Fetsund, men da var hun så dårlig at vi ikke våget flytte på henne - det har ikke gått så fort utover til Fetsund på det jeg kan huske ! Vi hadde sikkert mistet førerkortet begge 2 - flere ganger !

Veterinæren sto klar da vi fikk båret inn Nete, hun klarte ikke gå. Mange forsøk med og få ned en slange og få ut luft, var mislykkede - maven hadde snudd seg helt ! Ikke annet å gjøre enn og operere. Men det var ingen optimistisk veterinær som tilkalte bakvakt - dette skulle bli en komplisert opererasjon mente han. Nete ble satt på drypp, hun var på god vei inn i sjokk og med de blekeste slimhinner jeg har sett på lenge. .... Jeg hadde så vondt av henne, maven var som en sprengt ballong. Men hun var rolig og lå stille mens jeg gråt og holdt labben hennes. Jeg var så sikker på at dette kunne ikke gå bra, det var en forferdelig følelse.

kl 01.50 var Nete på operasjonsbordet og jeg fikk sitte på venterommet og vente. Det var helt jævlig, hver gang jeg hørte en lyd borte i gang så trodde jeg de kom for og si at Nete var død. Godt over kl 04 gikk jeg bort for og høre hvordan det gikk. Da var de akkurat ferdig med og sy henne sammen. Og hun levde og pustet godt. Men de kunne fortelle at det hadde vært vanskelig, ikke minst siden hjertet hennes hadde stoppet før de fikk startet operere... Men med adrealin fikk de hjertet hennes i gang igjen. Og resten av operasjonen gikk rimelig greit - det var mye blod/væske i bukhulen som de hadde sugd opp. Men nå er maven sydd fast i begge ender og alt annet så bra ut der inne. Da hun registerte at jeg var der ved siden av henne - viftet hun med halen - godjenta mi! Det utløste stor optimisme hos veterinærene - var hun så oppegående da allerede så var prognosene gode.
Så her sitter jeg og Nete ligger på gulvet. Hun er ute og drikker vann når hun vil, og tisser masse. Ellers så er hun rolig, ingen feber eller pesing. Og jeg våger og håpe på at det blir bra til slutt og at dette er en erfaring rikere for både Nete og meg. Er helt sikker på at alle gode hilsner og tanker både på mobil, telefon og Facebook - det varmer og hjelper masse ! Tusen takk
Og den som jeg virkelig er glad var oppe og opptatt med spilling på data'n, tenkte aldri jeg skulle være glad for det! Men Nikolai skal ha æren og den største takk for at han oppdaget at Nete var syk - tenk om han ikke hadde vært hjemme ? Huff - den tankegangen vil jeg ikke gå ....

Jobber natt denne uken og hvem kunne ane at den fine morgenen jeg hadde i går ¨på vei hjem - skulle det bli en slik ende på ??? Godt man ikke vet helt hva som ligger foran seg ....