Hotell-opphold

 

 fredag tok man med seg pikk&pakk og flyttet over til Hotell Teiefjellet. I år blir oppholdet her på corgifarmen 3 uker langt. Satser på fine solfylte dager så haven kan nytes til fylle med grilling og soling !
Det startet derimot ikke så bra, men vi rakk en skogstur før regnet bøtta ned.



Da var det jo hyggelig at vertskapet hadde satt igjen et hyggelig kort, en flaske sprudlevann, Twist og en skikkelig dachsskål- det var hyggelig gjort det. Ble en fin fredagskveld

Også i dag hart skogsturen vært av det våte slaget, Mary og kom med med på turen. Enda godt jeg har med hundeføner'n  

 Da var turen Mary og jeg tok på torsdag veldig mye bedre. Et flott fellesbilde ble det også tatt da av hundene oppe på "elintoppen"

 Junior var med og veldig hjertelig tilstede. Han har virkelig oppdaget gleden med søle og vann. !

 En fredelig stund i lyngen og kveldssol

Her koser guttungen seg i søla ---- Dekk sa jeg og det gjorde han. !

 "Mener du at jeg ikke kan stikke hele trynet i myra ? Litt sent nå vel ??? "
Man kan trygt si at Junior har funnet sin "indre møkkabikkje" c",)

 Da er halvbror Oizzy ( samme far = Oiva ) ulite renere. Har fått fine bilder fra lydightestreningen med Elina og Oizzy og det er ikke noe og utsette på kontakten dem i mellom.

 Apportbukken kastes...

 Og hentes med med stor iver.

Apport over hinder kan han også .  

 Fremadsending - Lydighet for vidregående.

 Og ruta finner han . Flinke gutten.

 For litt siden fikk jeg mail fra Vestlandet. Der har Qva sin søster, begge fra vårt aller første corgikull - bodd med sin familie. Hedda som hun het hadde dessverre mest sannsynligvis død av en svulst i hjernen 23.05.13. Men vi fikk deriblandt dette fine bildet av henne og eier Vigdis. Vigdis skriver i sin mail:

Vi har hatt mye moro sammen med henne, og jeg tror ikke det er mange corgier som har vært på flere 2000-meters topper i Jotunheimen enn henne. Det var utrolig å se hvordan hun behersket steinurer og bratte stigninger.

Hun var en fantastisk hund på alle måter. Sporty og klok, kjelen og leken, Veldig glad i mennesker og spesielt glad i unger, men hun var dronningen når hun møtte andre hunder.

 En annen dronning har også sluttet glede sine eiere. Mie mistet kontroll over bakpart og ryggen sin, og selv om hodet var helt der - så sviktet kroppen Mie. Hun ble 10 år og 3 mndr og døde 17 juni. Et tap for Hilde og Sverre, men hun fikk et langt bernerliv med masse flotte minner.

10 juni mistet vi en av våre yngre hunder, selveste Pori Totenramp. Han hadde den forferdelige bernerkreft og fikk til slutt slippe ..... Som bildet viser er det jeg vil huske han - full av livsglede, spenst og alltid i full fart. Jeg vet så altfor godt hvordan Øystein og Bjørg har det nå.

 

Avslutter med et gla'bilde: Carmen og Santo