Gårsdagen ble et forferdelig døgn. Midt på dagen klarte unge dachsemann og forsvinne fra hundepasser'n. Og han var ikke å finne igjen. Det ble lett overalt, i skogen, rundt i garasjer og skur rundt om på feltet. Alle folk vi møtte eller gikk forbi ble spurt og fortalt hva som hadde skjedd. Men intet spor etter herremannen. Eieren kom selv med en annen av sine hunder og tilbrakte timer med rop og medbrakt dachs fikk bjeffe det han orket. På den måten håpet vi sette et "spor & luktbilde " som vil bidra til at unge dachsemann holdt seg i området. Utpå kvelden måtte eieren hjem, men satte igjen en hundekasse fra bilen sin.
Kl 01.15 sendte hundepasser SMS, han hadde kommet inn i huset men Tilla hadde skremt han ut igjen. Hundepasser så han rundt huset men fikk ikke tak på han.
Det tok sin tid før jeg fikk sove i natt og våknet lenge før vekkeklokken. Da jeg parkerte foran huset til Anette for å levere Nete i hundegården, lå det en sort bylt på trappa. Det var en sovende dachsemann ! Men han forsvant da jeg kom mot han, men heldigvis fikk jeg med verdens mest innsmigrende stemme og bortvendt kropp; en skjelvende liten dachsemann i fanget !! Da rant tårene av lettelse og jeg kunne bare knuskose han.
Han ble levert Torill, hvor han fikk masse mat og gikk selv inn i et bur hvor han ble sovende langt og lenge. Har nok vært en lang og slitsom natt for han.
Huff dette har vært et mareritt. Her låner vi en fremmed hund og så forsvinner han. Men vi klarte tenke litt logisk og heldigvis hadde også unge dachsmann den samme logiske sansen. Han dukket frem fra hvor han nå i all verden befant seg i går, og holdt seg i nærområdet hvor han forsvant. Flinke gutten det.
Ellers sitter vi her og venter på at "hotellets" eiere skal komme hjem og overta hus & corgigjeng. Og mens vi sitter her og venter så fulger vi spent med på Twinkel - hun er nemlig i ferd med å føde den ene valpen hun venter !
No comments:
Post a Comment