Idag ved 10-tiden sovnet Banjar stille inn i armene til Torill. Han fikk en verdig og fin avslutning på et 20 års langt liv sammen med Torill, Hege & Irene.Røntgenbilder tatt fredag 13 mai (!) viste det vi fryktet, at en skade i venstre kne forårsaket av en liten hissig sheltlandsponny på sommerbeite for noen år siden - hadde forverret seg til noe veldig alvorlig. Banjar kunne leve videre men da måtte han gå på 2 X daglige smertemedisin og ikke bli ridd på. Kun skritteturer med vogn. Dette var et liv som ikke var verdig en hest som Banjar og en trist avgjørelse ble tatt på fredag.
Lørdag tok Torill den aller siste turen med Banjar sammen med Irene på Thor. Turen gikk da selvfølgelig innom hjemme hos henne, hvor mange fikk tatt et siste farvel med Banjar. Inkl meg selv........
Søndag badet Banjar badet og stelt med. Han fikk løpe rundt i hundegården, gresse litt og kose. Hege og han lekte sisten, og da Gremlin kom inn i haven ble det litt sisten der også - kanskje mest på Banjars vegne c",)
Hege kjøpte jo Banjar sammen med Torill for konfirmasjonspengene sine for 15 år siden. Han fulgte med henne til Herøy for noen år og har et spesiell plass i hjertet hennes selv om hun nå har Diva som ridehest. Men da det var stevne på Krokvold for ikke lenge siden, fikk man se at Banjar alldeles ikke har glemt sine gml kunster med Hege på ryggen.
Irene har - som Nikolai - vokst opp med Banjar. Hun red sine første turer på han, tok ridekurser og ble etterhvert så flink at hun nå har ridd han alene på tur i lang tid. Her viser Banjar sin muntre side av seg selv da han prøver lekebite og kosebite Irene - i kjent Banjar stil.
Bildene i går ble tatt av Ida, som har hest på samme stall som Hege. Nybadet og så mørk at han nærmest virker svart av farge, og med Torill på ryggen. For henne blir det en stor omstilling. Hun har den siste tiden hatt Banjar mer eller mindre 100 % . Jeg har kun hatt tid til Banjar 1 til 2 dager i uken, slik at alt har falt på henne. Det har ikke vært slit sier hun, bare glede og moro. Og en mulighet for mye samvær med Irene. Men det har unektelig vært slitsom , ikke minst tidsmessig. Nå skal ingen av oss bort i stallen for å "ta hesten" som det har hetet. Det blir rart det - og mest for Torill ...






No comments:
Post a Comment