Jeg er nok, liten og sort, men jeg er tross alt en dachshund. Så mine 4 ben får bevege seg som de skal, sitter bare innimellom på armen - er tross alt "baby" enda. Men redd det er jeg ikke, broer og myrer gåes over uten nøling. I går "jaget" jeg og en stor hund som løp forbi, jaja kanskje ikke så stor men det var en Engelsk Setter da... Men da ble Elin sint gitt, hun skulle ikke ha noen slike hunder sa hun... vi får nå se ...... dachser skal alltid ha siste ordet...
No comments:
Post a Comment